På Søndag så vi filmen " the blind side " det var en veldig fin film og den gjorde inntrykk . Tenk at det er noen som har det slik at de er helt alene i den store vide verden. Man har ingen å gråte til, ingen å snakke til å ingen å klemme. Det må være en veldig ensom og trist følelse. Slik var det for denne gutten vi så i filmen. I tillegg følte han at det ikke var noen som var lik ham. Han skrev en stil der det stod " I see white everywere,, " Han var alene. Alt og alle rundt ham var hvite. Kanskje noen av dere har vært på ferie en gang der du var den eneste med din hudfarge. Uansett om man er mørk eller lys så er det ingen hyggelig følelse å føle seg alene og viss man er den eneste i store folkemengder som f.eks er hvit eller mørk så er det veldig lett å få den følelsen. Det at alle andre ser annerledes ut kan faktisk være ganske trist. Men det er ikke alltid det er grunn til å føle seg alene og forlatt av den grunn.
Denne gutten som ble kaldt big mike i filmen fant seg tilslutt en hvit familie som han fikk bo hos. De ble hans beste venner å endelig var han ikke alene mer.. Selv om familien han fant seg var hvit så kunne han ikke fått det bedre. Selv om de ikke lignet på hverandre viste de ham kjærlighet og vennskap og plutselig hadde hudfargen ingenting å si lenger. Det er så lite som skal til for å glede noen. Et lite smil, et lite sekund med vennlig øyenkontakt, et fint hei hvordan har du det ? Det er så lite som skal til for at all den redselen man føler når man er alene forsvinner. Grunnen til at jeg skriver om dette er fordi jeg så to jenter når jeg gikk hjem fra posten. De gikk side ved side, lo og småpratet. Jeg kan tenkte at de kanskje var 15 år. De så ut som to helt vanlige venninner, det eneste som sjilte dem var utsende deres. Den ene jenta var en vanlig norsk jente som gikk i tights, hettejakke og adidas joggesko, hun hadde lyst hår og var pyntet. Den andre jenta var mørk i huden, hadde sjal over hode , langt fotsitt skjørt og sko uten noen merker. Det var så fint å se dem. Jeg stoppet opp å så bak meg etter dem flere ganger for jeg synes det var så fint. Det var så fint å se at det betyr ingenting hvilken religion man har , hvilke hudfarge man har eller hvilke klær man går med. Disse jentene var venner! Å det var det eneste i hele verden som betydde noen ting. Det så ut som de var så glade, de hadde det så fint. Det kan godt hende at denne muslimske jenta har litt andre regler hjemme enn det norske men hva betyr vel det så lenge hun får være ute sammen med venner. Jeg ble så fasinert av disse to jentene fordi man kunne se så store forskjeller på dem, men for dem så hadde det ingen verdens ting å si. Det var da jeg så tråene mellom the blind side og jentene jeg nettopp hadde sett.
Det er mange i verden som føler seg alene, som ikke har det i nærheten av hvordan jeg har det. Viss flere av oss kunne hatt vært litt mer som disse to jentene, viss vi hadde sluttet med hat, krig og mobbing og heller fokusert på å ha det gøy med hverandre, bry oss om hverandre og ta oss av hverandre, da hadde verden blitt et bedre sted. Filmer som " the blind side" kunne ikke blitt lagt som sanne historier fordi vi alle var venner og ingen var alene mer. Når jeg så disse jentene fra to helt forskjellige kulturer, side om side som venninner da ble jeg glad inni meg og visste med engang at dette ble et innlegg på bloggen min! ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar