Lørdag etter jeg var ferdig på jobb bestemte vi oss for å kjøre hjem. Vi fikk servert nydelig hjemmelaget pizza på veldetun før vi ble med mikael og eirik. Vi gjorde ikke så mye mer enn å sitte i kjellerstuen deres men det var alikvell koselig og være litt sosial. Godt å snakke med andre enn bare hverandre. Vi var ikke hjemme før hal 2 så vi gikk rett å la oss.
Søndag morgen klokken seks våknet jeg med veldig sterke smerter i magen. Det var noe jeg aldri hadde kjent før. Jeg stod opp og tok tabletter tilfelle det var mensen smertene som kom litt tidlig eller noe annet som kunne fjernes av ibux. Det skulle det vise seg å ikke være. Smertene stod ca midt imagen og det var umulig og få sove igjenn. Jeg trodde jo ikke at det var noe alvorlig, det gjør man jo aldri. Derfor la jeg meg bare på sofaen å tenkte at det var luft smerter som snart ville gå over. Smertene gikk ikke over de bare forflyttet seg til høyre side. Det var utrolig ubehagelige smerter og det gjorde vondt og bøye seg , vondt å reise seg og vondt og trykke på magen. Mormor var litt redd for at det kunne være blindtarmen så hun over talte meg til å ringe til legevakten. Etter å ha forklart hvordan jeg hadde det ble vi tilslutt enige om at jeg skulle komme bort en tur.
På legevakten fikk jeg bare beskjed om at det bobblet veldig imagen og jeg kom til å få diare. Det var ingenting og viss jeg ble verre skulle jeg komme tilbake, men rett før vi skulle gå ombestemte doktoren seg og valgte og sende meg til sykehuset for en sjekk. Det jore han det riktige i. Etter fem timer på sykehuset ble det bestemt at jeg skulle oppereres med kikkhull og jammen meg fant di en betent blindtarm. Jeg var heldig som var så tidlig ute og som traff på en doktor som ikke ville ta sjangsen. Blindtarmen kan nemmlig sprekke viss den blir stående betent for lenge og da blir det mye mer komplisert og fjerne den. De var veldig usikkre på sykehuset også så jeg bare lå der for å se om jeg ble verre eller bedre å slike ting. Da kvelden kom hadde feberen steget og jeg hadde litt mange hvite blodceller. Doktoren syntes jeg hadde blitt verre og bestemte seg heldigvis for å opperere. Det er en veldig vanlig operasjon og alt gikk fint. Jeg fikk reise hjem mandag ettermiddag og nådde akkurat og ta imot mamma og jengen på flyplassen.
De siste dagene har jeg tilbragt på benken, jeg har hatt vondt for å gå å reise meg og mye verk i stinga. Jeg håper jeg er på bedringens vei nå for det er veldig kjedelig og allerede være sykemeldt fra den nye jobben. Jeg vil bare fortelle hvordan det var slik at de som forsatt har blindtarmen sin kan bli litt ops på disse smertene. Det begynner midt i magen og forflytter seg etter noen timer. Deretter har du ekstremt vondt. Oppsøk legen før det kan være forsent. Man kan ikke dø altså men det er lettere å gjøre noe før den sprekker. Jeg har aldri vært innlagt på sykehus før så det er jo en erfaring å ha me seg det også, selv om det ikke var særlig hyggelig. Det er uvirkelig at det kan skje så fort. Man føler seg fin i det ene øyeblikket og i det neste må man på legevakt og sykehus for å opperere. Heldigvis var min gode vidar med meg hele tiden. Tusen takk for støtten. Jeg er så glad for at dette skjedde hjemme, slik at det ble haugesund sykehus og ikke stavanger sykehus. Det er liksom litt tryggere her hjemme.
kort, blomster og snop fra mine kjære!
Ellers nyter jeg dagene hjemme hos mamma og lille nila får mer oppmerksomhet enn noen gang . Alle vil holde, klappe og passe og det passer jo bra når jeg ikke får så mye energi til å leke med mus og baller. Håper alle får en fin helg og at det kommer litt sommervær snart ! :D
