Jeg stod som vanlig og venta på bussen , og på 2er bussen som jeg som regel tar fra byen pleier det å være en del folk. Inni skuret satt det to veldig fulle menn som satt og sang og skapte seg. Midt på dagen, midt i uka ! På siden av bussskuret stod det en mørkhudet pen gutt. Da disse idiotiske fulle mennene så denne gutten begynte de å synge jeg heter Ahmed mustafa og kommer fra somalia... Etterpå snakket de høylytt om hvordan innvandrerene tar over og ødlegger landet vårt mens de lo og hoyet. Selvfølgelig hørte på jeg og den mørkhudet gutten alt dette . Han så på meg med blanke øyner og trakk seg tilbake. Dette stakk i hjertet på meg og mens jeg stod og tenkte skal jeg gå bort til han, skal jeg ikke, vil han at jeg skal komme bort osv så kom bussen. Jeg lot være å stille meg i kø og gikk bakerst fordi jeg så han. Jeg smilte til han og sa at han kunne gå først, men han innsisterte på at jeg skulle gå inn i bussen først. Etter at jeg hadde betalt måtte jeg bare snu meg og si " du, du må ikke bry deg om de der alså ! " han smilte og svarte " nei jeg vet det, de var jo fulle..
Jeg klarte ikke å stoppe å tenke på gutten som ble mobbet midt på gata.Hele bussturen hjem stakk det i hjertet mitt når jeg tenkte på hvordan det måtte være. Han skulle jo bare ta bussen hjem slik som alle andre. Han gjorde ingenting galt , han snakket 100 prosent norsk, han smilte og virket som en snill og rolig gutt.
Denne historien kan vi ha til ettertanke når vi greier alle under den samme kammen som de fleste av oss så ofte gjør. Jeg er ikke flink på det selv men denne episoden husker jeg som det var igår og den gjorde virkelig inntrykk. Jeg synes det er greit at vi er skeptiske , jeg synes det er greit at de blir kastet ut når de gjør kriminelle ting, men jeg synes ikke det er greit med rassisme på gata!
Her kommer et dikt jeg skrev for noen år siden.
Drømme dag
En dag
en overskyet dag
da skal det skje
noe så fantastisk fint
hele jorden
vær eneste en
skal lage
en kjempe stor ring
vi skal stå
annenhver
svart å hvit
og vi skal holde hender
vi skal være venner
alle skal smile
alle skal le
vi skal knytte et bånd
og skape fred
sola blir så glad at hun spurter frem
hun snakker med skyene og sender dem hjem
da blir det i tilegg en solskinnsdag
verdens vakreste solskinnsdag
og jorden vår
blir et bedre sted
et sted der alle får leve i fred!
Har opplevd det jeg også, bare mot meg selv fordi jeg er "annerledes" :)
SvarSlettHerlighet er så sinnsykt drøyt når slike ting skjer! Skjønner ikke hvordan folk kan være slik engang.. :/ Bra du var oppmuntrende mot ham i alle fall <3
SvarSlett