Nå skinner sola i vinduskarmen og katta maler som aldri før..

Jeg ( å vidar ) har fått en ny samboer. Vi har fått oss en liten pusekatt som bare er 8 uker gammel. Hun er verdens skjønneste og vi har allerede hatt mye glede av henne. Hun mjauer når hun er alene og leker med oss hele dagen, så sovner hun i fanget eller i senga vår. Jeg var å hentet denne søte pusen på lørdag. Noen ganger får jeg slike anfall og jeg fant tilfeldig en annonse på nettet. Jeg har lenge snakket om å få meg en pus men det har bare ikke passet. Jeg har helt siden jeg var liten vært glad i dyr og pappa vil nok si at jeg har hatt litt av hvert. Men det er lenge siden jeg har hatt en pus som jeg har følt har vært min. Katten min Sassi ble nemmlig påkjørt for noen år siden og det syntes jeg var veldig trist. Men nå er jeg så glad for at jeg har fått meg verdens søteste pus i hus å er så glad for at jeg ringte til den hyggelige familien som hadde kattungene. Vidar har helt siden han traff meg måtte gå med på at jeg er en dyreelsker og selv om han ikke var særlig begeistret måtte han vel igrunn bare si at så lenge han slapp å ha noe med dyra og gjøre fikk jeg bare ta meg ut. Da vi ble kjærester var han veldig redd hunder og hatet katter. Den attende mai 2010 gleder han seg til vi endag skal få vår egen hund og ligger med den lille kattungen på brystet. Vi har hatt mange krangler om disse dyra og jeg har hele tiden sagt ja men katter er søte, kan du ikke bare prøve å se ? Svaret jeg alltid fikk var " Nei Irmelin. Vi er forskjellige å det må du bare respektere."

Vidar var ikke hjemme når jeg var å henten kattungen han jobbet med bilen og jeg var bare så vidt innom garasjen for å vise hva vi hadde fått oss. Da ristet han som vanlig på hodet av meg å sa ja den var søt den, bare for å glede meg fordi han så at jeg var så glad. Da han kom hjem den kvelden kjente jeg ham ikke igjenn. Han holdt kattepusen, han lekte med den og han sov på benken med den lille kattungen på brystet. De tre siste dagene har han vært en gutt jeg ikke kan forstå. Han leker med kattungen så sant  han er hjemme, og ler hver gang den gjør seg til for å være søt. Han vil at den skal ligge i fanget hans hele tiden og han er veeeldig flink med den! Jeg er så imponert! jeg er så glad! Tenk at det skulle gå sånn! Tenk at vi skal ha pusen vår sammen! Det er helt fantastisk. Det er nesten samme forskjellen som dag og natt. Fra dyrehater til dyreelsker.
Jeg kan ikke glemme alle de gangene han har sagt -" ja, det er bare til å få seg katt, men jeg tar meg ikke av den. Jeg vil ikke ha noe med den å gjøre. Det staeste eselet har blitt varm i hjertet og sier : ndå se det blikket Irmelin, hun kommer til pappa for  kose! Er det mulig! Er det fordi jeg er så søt å overtalende? Er det rett å slett jeg så har hatt innflytelse i min kjæreste liv å meninger ? Det tror jeg, å jeg smiler for meg selv hver gang jeg ser ham. Dette hadde jeg aldri trodd. Kanskje Vidar tilogmed synes katten vår er søt når den ikke er liten lenger. Hunder er heller ikke problem. Når vi låner mormors hund er det alltid Vidar som holder bånnet. Det er alltid Vidar som kaster baller og pinner og det er alltid Vidar som gir henne god massasje på magen. For en utvikling! For en helt innerst inne i det tøffe ytre!

Her er vår lille øyensten NILA :

Å her koser han med hunden Kaia. Er så glad for at du har forandret mening Vidar. Jeg er veldig Stolt og veldig imponert over din endring! Det må rett å slett ha vært kjærlighet ved første blikk!